IPv6 og tingenes internett

Tingenes internett betyr fortsatt vekst og utvikling av et åpent, globalt internett. Verktøyet som skal gjøre det mulig er IPv6, og organisasjoner fra IEEE til ISOC har presset det (World IPv6 Launch Day var 6. juni 2012). Men hva er det bra for? Handler det bare om å bytte ut IPv4-adresser som "213.138.103.126" med rare IPv6-adresser som "2001: 41c8: 51: 27e :: 10"?

Å komme fra ingenting til noe

IPv4 var hovedverktøyet som ble brukt for å lage det globale Internett. Det var en IT-suksesshistorie, å komme fra ingenting til noe for enhver smak. Det var ikke perfekt, men historien til IT-suksesshistorier er full av eksempler på tvilsomme beslutninger. Å bruke to porter for FTP virket antagelig som en god idé den gangen. Å knytte Ethernet MAC-adresser til produsentene var sannsynligvis ikke den største sikkerhetsbeslutningen. En URL trenger virkelig ikke : // sitter fast i den.

Ta som et eksempel IPv4-adressen. Det ser ut slik: 1.2.3.4. Det IPv4-adresseformatet kalles prikk desimalnotasjon, og det er litt uklart. Det er et kodesystem som gjør de 32 bitene som en maskin kan lese til fire desimalokter for mennesker å lese. Det er ikke egentlig desimal, det er ikke egentlig binært, og det er absolutt ikke oktalt. Dette prikk desimalsystemet hjalp IT-folk til å huske IP-adresser, på et tidspunkt i IT-historien etter at de hadde blitt enige om at det var nyttig å dele opp kode i 8 bit biter, og før de hadde innsett at denne korthansnotasjonen skulle flykte og finne veien inn i hvert hjem og kontor i verden.

Å komme fra noe til noe bedre

Å hoppe fra versjon 4 til versjon 6 vil forenkle nettverksverdenen. Det enkle faktum at IPv6 har en zillion adresser, betyr at løsningene som brukes med IPv4 kan fjernes. Den enkle Internett-modellen for å sende en pakke fra en adresse til en annen ble ødelagt med NAT (Network Address Translation).

Med IPv6 er det ikke behov for private adresser. De fleste bedriftsdatamaskiner har private IP-adresser, så å få mest mulig ut av IPv6 i en bedrift vil kreve ganske skift i arbeidspraksis.

IPv6 kan også gjøre gjeldende praksis overflødig - IP-adresse blokkerer landfang, IP-bassengene til Internett-leverandører og til og med klient / servermodell kan forsvinne.

Bør jeg bytte til IPv6 i 2013?

For et foretak, ja - vel, delvis. For en privatbruker, nei.

Når en bedrift oppdaterer teknologien sin, er det fornuftig å ha en strategi som insisterer på et nytt sett som kan håndtere IPv6. Det er fornuftig å bygge nye IPv6-tjenester sammen med nye IPv4-tjenester. Det er ikke noe press for å oppgradere eksisterende tjenester for å bruke IPv6.

Hjemme er de fleste komponentene som trengs for å sikre at IPv6 erstatter IPv4 allerede på plass. De populære operativsystemene kan snakke IPv6. De fleste hjemme-datamaskiner forstår IPv6, og det samme gjør mange hjemme-rutere. Mange Internett-tjenester har IPv6-adresser. Dessverre er det mange som ikke kan nå dem fordi deres Internett-leverandør bare gjør IPv4 - hvis en tidlig adopterende bolig ønsker å nå et nettsted som kun er IPv6, kan hun være flaks. Det vil gå en stund før IPv6 blir normen i hjemlige nettverk.

Kan jeg møte endringen?

Og det er læringskurven som følger med hver ny teknologi. Jeg vet at jeg burde lære om IPv6 og endre serverne mine som bare bruker IPv4, men jeg er ikke begeistret for utsiktene. Det føles som et lite prioritert arbeid, og fortsetter å gli til bunnen av oppgavelisten min. Etter mange år i Internett-bransjen husker jeg IPv4-adresser som om jeg husker bursdager (de virkelig viktige holder fast, men jeg trenger å minne om resten). Jeg har ikke kastet nok IPv6-adresser på minnet mitt til at noen kan feste.

Jeg vil lære, og jeg vil endre serverne mine. IPv4 aktiverte Internett og IPv6 vil aktivere tingenes internett. Hvis jeg ønsker en fremtid innen Internett-IT, må jeg oppdatere ferdighetene mine. IPv6 og Internet of Things er fremtiden.

© Copyright 2020 | mobilegn.com